Batterier kan begynne å brenne selv om vi tror de er «tomme». Det har vært branner hjemme, i dunker, i renovasjonsbiler og på renovasjonsanlegg på grunn av at batterier har tatt fyr.
Men løsningen er så enkel at vi sier at det er bare-bare å levere batterier riktig. Vi må ha teip på polene og så samle de hjemme til neste gang vi skal på butikken. Alle butikker som selger batteri, er forpliktet til å ta imot brukte batterier til gjenvinning. Med teip på polene så unngår du gnisninger mellom batteriene som kan starte en brann. Teipen må på med en gang du tar batteriet ut av fjernkontrollen, lys, leker eller lignende.
Hvorfor må batteriene teipes?
Det er alltid litt energi igjen i brukte batterier. Oppbevarer du flere batterier sammen, kan polene komme i kontakt med hverandre. Det kan i verste fall føre til kortslutning og brann. Teiper du batteriene med helt vanlig teip, en liten bit over polene, er du sikker på at batteriene ikke kortslutter.
Så hva skjer med batteriene etter at du har levert de på butikken eller på gjenvinningsstasjonen?
Ved å levere batteriene til gjenvinning så unngår vi ikke bare brann, men vi gjør også en innsats for miljøet. Hvert hjem i Norge har i snitt rundt 70 batterier i ulik elektronikk og elektrisk utstyr, og disse inneholder mange ulike sjeldne og verdifulle råstoff.
Batteriene blir hentet og fraktet med tog eller trailer til et sentralt sorteringsanlegg i Norge. Til disse anleggene kommer også innebygde batteri fra elektronikk, som fra radioer og lekebiler.
Batterier er bygd opp og satt sammen på ulike måter. På sorteringsanleggene blir de kvalitetssikret og sortert etter hvordan batteriene er bygd opp (på fagspråket sier vi at de blir sortert etter kjemisk sammensetning). Hver enkelt type kjemiske sammensetning krever egen behandling videre.
Når batteriene er sortert, sendes de med båt eller trailer til godkjente anlegg for gjenvinning av batterier i Europa. Når batteriene kommer til gjenvinningsanleggene blir de først ladet ut, nøytralisert, kvernet opp og sortert. For å trekke ut råstoffene blir ulike metoder benyttet som kjemisk behandling, vindsikt og vakuum. Råstoff som hentes ut fra batterier er blant annet plast, bly, renset og behandlet syre, sink, kadmium, nikkel og kobolt. Noen av råstoffene er sjeldne og finnes bare i svært begrensede mengder. De finnes ikke i Norge og hentes ut fra gruver, en prosess som gir store klimagassutslipp og ødelegger naturområder.
Hva blir batteriene til?
Råstoffene som gjenvinnes fra batterier spenner bredt. Dette er noen eksempler på hva råstoffene blir brukt til videre:
- Plasten som hentes ut fra batterikassen i blybatterier smeltes og blir til granulat – små plastbiter som brukes i nye produkter som hagemøbler eller isskraper
- Bly fra kasserte blybatterier (bilbatteri) går inn i produksjon av nye blybatterier
- Renset og behandlet syre fra blybatterier brukes til nye batterier eller for eksempel i vaskemidler
- Sink kan brukes i nye batterier, til korrosjonsbeskyttelse eller pigment i maling og i metallegeringer
- Kadmium brukes blant annet i stålindustrien som rustbeskyttende belegg på jern og stål, og til nye nikkel-kadmium batterier.
- Nikkel og kobolt blir brukt til metallegeringer i stålindustrien
Vi må rett og slett konkludere med at det er en vinn-vinn situasjon å gjenvinne batteriene.
